Spørsmål og svar

Spørsmål & svar er en unik database med faktaopplysninger innenfor energieffektivisering- og fornybar energi.

Forskjellen på berg, jord og sjøvarmepumpe

I luft, jord, sjø og fjell finnes det energi i form av varme. Denne energien kan utnyttes til å varme opp boliger, til tross for at temperaturen i utgangspunktet er lavere enn den du ønsker inne i boligen. En varmepumpe henter ut energien fra omgivelsene, tilfører noe elektrisitet, og flytter varmen inn i huset. En varmepumpe bruker derfor mindre energi til å produsere samme mengde varme enn en vanlig elektrisk ovn.

Bergvarmepumpe:

Bergvarmepumpen er den mest populære vann/vann varmepumpen i Norge. Bergvarmepumpe gir ofte en stabil temperatur inne i bygget ettersom temperaturen nede i fjellet/berget er relativt stabil (mellom 5-7 grader). Dette er både bra og behagelig for personer som skal oppholde seg i bygget og varmekilden (varmepumpen) som skal flytte varme. Varmepumpen flytter energi mellom energilageret (fjellet) og bygget ved hjelp av et væske/vannbårent system. Hvor dypt borehullet må være og om det trengs flere borehull avhenger av boligens energibehov, men normalt vil hullet være mellom 80-300 meter dypt.


Jordvarmepumpe:

Jordvarmepumpe bygger på samme prinsipp som bergvarmepumpe. Forskjellen mellom de to systemene er hvor man henter varmen fra. Energien fra bergvarmepumpen hentes fra et borehull ca. 80 - 300m dypt. En jordvarmepumpe henter energien fra jord eller myr som er oppvarmet av solen. En kollektorslange fylt med frostvæske graves ned på 0,6-1,5 meters dybde. Avstand mellom sløyfene skal være 1,5 m. Kortere avstand medfører at varmepumpen kan hente ut mindre energi fra bakken.

Jordvarme er billigere å etablere enn bergvarme. Dersom en tomt likevel fylles/graves opp, kan du legge ut kollektorslangen uten ekstra kostnader. Ulemper med jordvarme er at det ofte kreves stort areal og at planteveksten om våren kan bli forsinket. Gjentatt frysing og tining av jorda vil også kunne gi luftlommer mellom jorda og kollektor slangen. Dette vil føre til redusert varmeytelse og lavere varmefaktor for varmepumpen.

Sjøvarmepumpe:

En sjøvarmepumpe henter ut energien fra havet som er oppvarmet av sola. Kollektorslanger i trommel eller sløyfe fylt med frostvæske legges gjerne i bunnslammet, der temperaturen er litt høyere enn i vannet. Kollektorslange i sløyfe forankres gjerne til bunnen med betonglodd. Rørene legges i stor nok dybde til at rørene får ligge i ro for opp ankring, is og bevegelser i vannet. Større anlegg legger ofte en inntaksledning på ca. 40 meters dyp der temperaturen er stabil. Sjøvannet pumpes inn i en sentral hvor en titanvarmeveksler overfører energien videre til et vannbårent system.

Vanligvis er det rimeligere å legge kollektorslange i sjø enn i borehull. Temperaturen i sjøen er ofte relativt høy og stabil igjennom året som gir gode driftsforhold for varmepumpen og behagelig inneklima i bygget. Ulemper med sjøvann kan være groing eller frysing på kollektorslangen/inntaksledningen. Dette fører til dårligere varmeopptak som igjen fører til dårligere varmefaktor og varmeytelse for varmepumpen.

Kommentarer

kommentarer powered by Disqus