Spørsmål og svar

Spørsmål & svar er en unik database med faktaopplysninger innenfor energieffektivisering- og fornybar energi.

Hvordan beregnes energikarakteren?

Energikarakteren går fra A til G.  Der A er best og G er dårligst.

Beregningen er fastsatt i standarden NS 3031 og karakteren er et resultat av beregnet levert energi under normal bruk til bygningen. Levert energi er den energien som bygningen under normal bruk benytter seg av, og gjenspeiler den mengden energi bygningen må skaffe tilveie og kjøpe.

Beregningen av energikarakteren skjer i hovedsak etter de samme reglene som når man vurderer om en bygning tilfredsstiller byggeforskriftenes (TEK) energikrav.  Forskjellen er at byggeforskriftenes krav gjelder for bygningens netto energibehov, mens det er levert energi (inkluderer alle varmetap) som er vurderingsgrunnlaget for energimerket.

Forskjellen mellom levert energi og netto energibehov er i hovedsak at levert energi tar varmesystemets virkningsgrad med i beregningen. Beregningen for energikarakteren tar dermed hensyn til varmesystemets virkningsgrad, mens dette ikke inngår i beregningen for TEK-kravene. To bygninger som kommer likt ut i vurderingen for byggeforskriftenes krav, kan derfor få ulik vurdering pga. ulike oppvarmingssystemer. Forbrenning av olje, gass og biobrensel har alle et virkningsgradstap som innebærer at levert energi blir høyere enn netto energibehov. Direkte elektrisk oppvarming (elektriske ovner) har nær null i virkningsgradstap og påvirkes derfor lite, mens solenergi og varmepumper kommer positivt ut ved at de utnytter solvarme og omgivelsesvarme.

Energimerkesystemet kan gjøre månedsberegning av energibehovet, mens standarden for noen bygningskategorier krever beregninger av behovet gjennom døgnets timer. Energimerking av slike – ofte kompliserte bygninger, må derfor gjennomføres med eksterne, såkalte dynamiske beregningsverktøy.

 

Kommentarer

kommentarer powered by Disqus