Kronikk

Kronikk er en arena hvor du kan du debattere, ytre din mening, ditt synspunkt og engasjere deg! Send inn ditt bidrag og vi vil legge disse ut på nettstedet for debatt.

"Frityrbil- "Miljøvennlig og Gratis"drivstoff!"

Det startet  høsten 2007 da jeg og min kjæreste skulle kjøpe oss en bil. En bil ja, men ikke hvilken som helst bil. Siden vi var to lutfattige studenter ved Universitetet i Trondheim, måtte vi ha en billig bil som vi hadde råd til å bruke. En bil vi kunne kjøre fra A til B uten og måtte snu på krona før vi skulle vri om nøkkelen.

Vi endte opp med en Volkswagen Polo 1991 modell, 1.4L diesel som svettet noe olje, ulyd fra clutchlagret, høyre bærekule og det ene hjullagret. I tillegg var bilen to måneder for sent ute til EU kontroll, så hadde onkel Politi fått snusen i den, hadde skiltene vært klippet for lenge siden.

 Etter en steinhard pruterunde med selgeren fikk vi bilen for 5000kr. Vi hadde et budsjett på ca. 10.000kr, så med fem store lakser i lomma, var det bare å stoppe på første og beste Biltema å svi av cash. Reservedeler i høy kvalitet fra Biltema ble kjøpt for ca. 3-4000kr cash-kontant.

Etter en ukes arbeid, var bilen klar for de flotte norske veiene. Fornøyd som vi var, med ofte en literspris på under 10-tallet kjørte vi rundt i Trondheim med et smil fra øre til øre. Men så skjedde det som ingen av oss trodde ville skje. Rett før den mye omtalte finanskrisen slo til, gikk bensin og dieselprisen rett opp.  Det ble en vanvittig økning på drivstoffet, fra 10 kr til svimlende 14-15 kr på det høyeste. Vi var lurt! Vi som skulle kose oss i studietiden med en billig bil sto nå i fare for å ryke. Nå måtte vi muligens begynne å snu på krona.

Starten på frityrprosjektet (vår 2008)

Jeg hadde for litt siden sett Mythbusters på Discovery Channel, der de brukte planteolje på en gammel Mercedes W123. Med et stort engasjement og et inderlig ønske om å få tak i rimeligere drivstoff, luftet jeg ideen min til min samboer. Hva om vi bygget om den fine Poloen vår slik at den kunne bruke brukt vegetabilsk olje? Vi kunne kjøre så si gratis. Det eneste vi trengte var en leverandør hvor vi kunne hente den brukte oljen gratis. Jeg kan ikke si at ideen min ble mottatt på en veldig god måte og enkelte var så frekk at de spurte spøkefullt om jeg ikke skulle starte gatekjøkken i samme slengen :-p

Men jeg tenkte, "dette er en genial ide". Så jeg startet opp. Jeg søkte og søkte på Google. «Vegtable oil», «Plant oil on car», «Grease car» osv. Og vet du hva jeg fant ut? Dette er ikke noe nytt! Over dammen, et steinkast fra Europa, nærmere bestemt USA. Der hvor alle spiser pomfrites og hamburgere, der er dette en relativt stor business. Frityrlandet nr.1 USA!  

Etter noen dager med spekulering, saumfaring av flere hjemmesider som selger dette utstyret greide jeg omsider og tenke meg til hva som måtte gjøres for at min herlige Polo skulle kunne benytte seg av de brukte godsakene fra norges gatekjøkkener.

Byggingen av komponentene tok ikke lange tiden. Jeg jobbet på et mekanisk verksted (sommerjobb 2008) for tiden og hadde noen svært dyktige sveisere ved min side som kunne gi meg tips og triks i forbindelse med sveising av den eksterne drivstofftanken og varmeveksleren. Det som kanskje tok lengst tid, var installeringen. Jeg lyver ikke dersom jeg sier at jeg brukte minst 24 effektive timer.


Jakten på drivstoffet

Da jeg omsider hadde fått installert utstyret, startet jakten på godsakene. Det jeg nå trengte var en stabil leverandør av brukt frityrolje. Jeg tenkte på det tidspunktet at det beste og mest stabile stedet måtte være McDonalds på Tiller. Jeg spaserte inn med strak rygg og spurte den søte jenta som solgte burgere om hun hadde litt brukt frityrolje til overs. Jeg vil si at hun så ut som et stort spørsmålstegn da hun hørte spørsmålet mitt.  Hun gryntet på nesen og spurte, ”Kunne du gjenta spørsmålet ditt?” Nå begynte det å gå opp et lys for meg. Jeg spør faktisk om å få søppelet til McDonalds på Tiller. ”Jeg skal sjekke” så hun å gikk og spurte managern. Noen minutter senere kom hun tilbake og sa, ”Nei dessverre, vi gir ikke ut slikt”. Med halen mellom bena og lua i handa gikk jeg ut å satt meg i den nyombygde frityrbilen og kjørte til neste mulige leverandør ”SESAM” på Studentersamfundet.

”Hei der, hva kan jeg hjelpe deg med?” Spurte den hyggelige SESAMmannen. ”Hei, jeg er her for å høre om det er mulighet til å få deres brukte frityrolje?”. Mannen så spørrende på meg å sa, ”Det kan du selvfølgelig få. Vi må betale ca. 4 kr pr. liter for å få fjernet den, så vi er mer en glad før at du henter oljen.” Mannen viste meg to blå fulle 200 L plastfat med brukt frityrolje. ”Værsågod, du kan bare forsyne deg her” sa han mens han humret. ”Wow” tenkte jeg, ca. 300 liter gratis olje, det kommer jeg langt med.

Jeg startet med det samme å tenke ut hvordan jeg skulle få denne brukte frityroljen med meg hjem. Å plassere et 200 liters fat med olje inn i Poloen min ble ikke aktuelt. Jeg åpnet det første 200 litersfatet. ”Ohh my god for ei stank!” tenkte jeg. Oppi tanken lå det en lysebrun væske med en masse sorte hår i, og det luktet dritt. Kjæresten min var med og satte i gang en stormende latter. ”Hvordan skal du få med deg den der suppa?”, jeg snudde meg til henne og sa, ”vi skal fylle disse 10 liters spannene”.  Fem tomme 10 liters spann sto rett ved siden av fatene. Jeg fant fram et øsekar som jeg tilfeldigvis hadde i bilen og startet å måke den brune guffa ut av fatene. ”Fy faen for en lukt” sa jeg til samboeren min mens jeg måket brun sleip og stiv guffe med sorte hår, beinrester av fisk og kylling ut av 200 liters fatet. ”Skal du virkelig holde på  med det der?” spurte min samboer med et lurt smil om munnen. Jeg svarte ”Hva gjør man ikke når man er student? Det er bare å komme hit å hjelpe meg! Du får goder av dette du å!”

Renseprosessen

På denne tiden studerte jeg i tredje klasse ved NTNU, Energi- og Miljølinja og likte det jeg drev på med. Dette er faktisk miljøvennlig og ikke minst så si gratis energi.  Jeg sa ikke så mye til mine medstudenter i starten av innsamlingen av den brukte frityroljen da jeg syntes dette var en litt ”akward” ting å gjøre.

I forkant av frityroljeinnsamlingen hadde jeg allerede bestilt to filter på internett som jeg skulle benytte til renseprosessen. Jeg tror det var et grovfilter på 100 micron og et finere på 10 micron. I tillegg hadde jeg skaffet en vanlig sil til å ta unna de største partiklene før det gikk ned i filtrene.

Renseprosessen var relativt enkel. Ulempen var at det tok mye tid. Jeg hadde på det tidspunktet ikke et godt system for å rense oljen. Siden frityroljen er hard ved 10 grader måtte jeg varme den opp. Jeg hadde sett på youtube hvordan noen varmet oljen opp på en platetopp  til ca. 60 grader før så å sile den gjennom filtrene. Dette fungerte veldig bra for meg også, til den dagen da jeg sølte ut 10 liter med brukt frityrolje på badet. Veggene, badegulvet og toalettet var tilgriset av den brune ekle væsken som luktet dritt. Her skulle du sett reaksjonen til samboeren min. Det var ikke spesielt hyggelig å vaske baderommet den dagen.

 

Testturen

Jeg hadde nå fylt opp den eksterne drivstofftanken med 10 liter brukt og renset frityrolje. Jeg fyrte opp Poloen og kjørte en runde i området for å få oljen i tanken og varmeveksleren god og varm. Når jeg følte meg sikker på at temperaturen var kommet til det nivået jeg mente var riktig (ca. 60-70 grader) switchet jeg om på bryteren inne i bilen. Som tidligere serviceelektroniker hadde jeg bygget et eget elektrisk switchsystem med lysdioder mellom de to tankene som gjorde at jeg  på en enkel måte skulle kunne switche mellom diesel og frityrolje når jeg kjørte.

Bryteren sto nå i den miljøvennlig posisjon. Den grønne LED dioden lyste opp og jeg må si at jeg hadde noen titalls sommerfugler i magen når lyset kom på. Ville dette fungere? Bilen fortsatte framover og jeg merket ingen forskjell. Jeg tråkket gasspedalen i gulvet og den firesylindrede motoren på hele 44 råsterke hestekrefter akselererte som om ingenting var endret på. På dette tidspunktet var jeg svært overrasket, "det fungerte faktisk!" Jeg kjørte inn på første bensinstasjon og gikk ut av bilen for å lytte og lukte på eksosen. Lyden var akkurat den samme fra motoren som om den benyttet diesel, men lukten var en annen. Lukten som kom ut av det tynne eksosrøret minnet meg om en typisk grillfest i parken med mine medstudenter. Det var en merkelig form for søt lukt av grillmat, og jeg som var sulten fra før av ble ikke mindre sulten når den deilige grillukten kom sigende inn i neseborene mine.

 

Erfaring fra frityrprosjektet

Selv om jeg brukte noen tusenlapper og noen titalls med timer på frityrprosjektet mitt, er jeg glad jeg gjorde det. Vi tjente tilbake det investerte beløpet i materialkostnader, men er ikke fullt så sikker på at jeg fikk en bra timesbetaling for den tiden jeg brukte på montasje, bygging, innhenting av olje og rensing. Jeg forbedret både renseprosessen og systemet i bilen gjennom hele bilens levetid. På slutten fungerte systemet svært bra og jeg renset opptil 200L med olje på 10 minutter med et hjemmelaget rensesystem som jeg hadde på utsiden av huset til svigermor. Jeg vet ikke om hun synes "bensinstasjonen" var arkitektonisk utformet og fin å se på, men den fungrte.

Jeg og min kjære kjørte mange tusen kilometer med brukt frityrolje. 

Se også: Drivstoff- Frityrolje på tanken

På tur fra Tromsø til Oslo gjennom Sverige

Noen av de lengste turene jeg husker var når vi var studenter. For eksempel kjørte vi Trondheim – Tromsø  to ganger og Tromsø – Ålborg (i Danmark) en gang. Vi var flere ganger på tur mellom Oslo og Trondheim, samt Trondheim og omegn. Totalt sett tror jeg vi kjørte 20.000km før vi var så uheldig å komme utenfor en skremmende frontkollisjon med en semitrailer utenfor Oslo. Bilen ble så kondemnert og flere av komponentene jeg hadde bygget ble skviset og totalskadd. Jeg har imidlertid beholdt drivstofftanken og vi er begge i god behold.

Jeg vil på dette tidspunkt takke min kjære for at hun holdt ut med meg. Frityrprosjektet tok en del tid og noen av timene som i utgangspunktet var dedikert til henne ble dessverre utsatt noen uker eller måneder. Til gjengjeld kjørte hun GRATIS mange tusen kilometer!

Jeg vil muligens når sommerferien er over, legge ut en guide på whatswhat.no om hvordan du kan bygge din egen miljøvennlige frityrbil. Jeg vil da dele tips og tricks slik at andre som har interesse for dette kan gjøre det samme.

Kommentarer

kommentarer powered by Disqus